– Vi blir bedre av at folk er fagorganiserte

Partssamarbeidet på Nasjonalbiblioteket

Hadde Aslak Sira Myhre fått bestemme, ville han at alle ved Nasjonalbiblioteket skulle vært med i en fagorganisasjon. Og det er de jaggu nesten óg.

23. november 2021

– Jeg er utrolig glad for å være i en organisasjon der nesten alle er organiserte, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

– Det er ikke vi i ledelsen som bestemmer om folk skal organisere seg. Men hadde vi fått bestemme, hadde vi ønsket at folk skal organisere seg. Det gjør institusjonen vår mye bedre!

Forskerforbundet og NTL organiserer til sammen to tredjedeler av de ansatte ved Nasjonalbiblioteket. Den siste tredjedelen blir organisert av to andre fagforbund. Organisasjonsgraden ligger totalt på 95-100 prosent, tror Sira Myhre.

– Det er ekstremt høyt, understreker han.

Hør hele samtalen i Hjernekraft: En podkast fra Forskerforbundet​

– Bestemmer overhodet ikke hva vi skal si

En av de fagorganiserte er Brynjar Kulset, som er ansatt som seniorrådgiver ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana og jobber som hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet.

Sira Myhre og Kulset er invitert til en samtale om hvordan partssamarbeidet fungerer i praksis på arbeidsplassen deres.

– Det viktigste jeg får ut av partssamarbeidet er større kunnskap om institusjonen jeg leder. Både i de formelle møtene og i de uformelle kanalene får jeg vite mer om hva folk tenker, hva som skjer og hvor problemene ligger, oppsummerer Sira Myhre. 

– Partssamarbeidet fører i tillegg til at vi får en mye sterkere og mer samla institusjon. Og en institusjon som i større grad er i stand til å oppnå og oppfylle samfunnsoppdraget sitt.

Brynjar Kulset får ofte tilbakemeldinger på at det er mange som setter pris på Aslak Sira Myhre som leder av Nasjonalbiblioteket. Med sin politiske bakgrunn fra partier som RV og Rødt, skjønner nasjonalbibliotekaren hvordan situasjonen til fagforeningene er.

– Det er ikke dermed sagt at han bestemmer hva vi skal si, overhodet ikke. Men det gjør faktisk at vi kan stole på hverandre. Vi kan si hva vi mener, uten at det trenger å bli krig, understreker Kulset.

Tar gjerne en skikkelig diskusjon

Både Kulset og Sira Myhre er enige i at en god dialog og en god forståelse av hverandre, gjør det mulig å ha et godt forhold. I saker som for andre kanskje ville ført til konflikt, går partene heller sammen for å finne de beste og mest kreative løsningene.

– Jo tidligere vi får informasjon, desto lettere er det å begynne å tenke igjennom «hvordan kan vi få dette til», forklarer Kulset.

De to herrene går ikke av veien for en ordentlig diskusjon. Selv om temperaturen til tider kan være høy, ender det ikke opp med langvarig krangling. 

– Vi har jo hatt kraftige diskusjoner med skikkelig trøkk, sier Kulset, og legger til at det noen ganger nærmest bare har vært bordet som har hindret dem fra å «gå opp i trynet på hverandre».

– Men så går vi og tar en kaffe sammen etterpå.

Frigjør tid til samfunnsoppdraget

Sira Myhre er takknemlig for de tillitsvalgte ved Nasjonalbiblioteket, og at det er lett å føre dialog med dem. Partssamarbeidet gjør at han kan fokusere på det han mener er desidert viktigst: Nemlig samfunnsoppdraget til Nasjonalbiblioteket, som er å gi folk tilgang til vår kulturarv, historie og identitet.

– Alt vi gjør handler om det. Om vi katalogiserer, drifter bygninger, jobber som utviklere, restaurerer film eller hvor vi er. Det er derfor vi er her, og det tror jeg samler alle på Nasjonalbiblioteket, sier Aslak Sira Myhre.

– Vi er veldig dyktige alle sammen, avslutter Brynjar Kulset.

Den norske modellen

De nordiske landenes arbeids- og velferdsmodeller har fellestrekk som skiller dem fra andre lands arbeids- og velferdsmodeller. Fellestrekkene er blant annet et regulert arbeidsliv, relativt stor offentlig sektor og små forskjeller, høy sysselsetting, likestilling, universelle velferdsgoder, gratis utdanning og helsetjenester.

Disse særpregene og måter å organisere samfunnet på, kalles den nordiske modellen.

Den norske modellen springer ut av, og er en del av, den nordiske modellen.

Et viktig element i modellen er det såkalte «trepartssamarbeidet» og «partssamarbeidet». Fagorganisasjonene representerer arbeidstakerne i denne tredelingen på nasjonalt nivå og er en viktig del av både partssamarbeidet og den norske modellen. På virksomhetsnivå utgjør arbeidsgiver og arbeidstaker partene, som forhandler og samarbeider om arbeidsvilkår i virksomheten.

Den norske modellen viser til hvordan arbeidslivets tre parter, arbeidsgiver, arbeidstaker og stat, har samarbeid som utgangspunkt når de samles ved forhandlingsbordet, der partene skal være likestilte.

I den norske modellen ligger retten til medvirkning og medbestemmelse, som kort forklart betyr at arbeidstakerne skal ha mulighet til å påvirke sine arbeidsvilkår og bidra til utviklingen av virksomheten og samfunnet. På virksomhetsnivå samarbeider og forhandler arbeidsgiver og arbeidstaker representert ved tillitsvalgte. Begge nivåene er viktig og utgjør den norske arbeidslivsmodellen.

Sterke og ansvarlige parter i arbeidslivet har bidratt til å dempe konfliktnivået i de nordiske landene. En grunntanke i den Nordiske modellen er at deltakelse og mulighet til å påvirke, er viktig for at arbeidstakere føler seg hørt. Tillitsvalgte bidrar med både fagkunnskap, kunnskap om virksomheten og sine medlemmer. Dette er et gode for samfunnet, virksomheten, arbeidsgiver og arbeidstaker.

DU KAN OGSÅ VÆRE INTERESSERT I