– Viktig å nå fram til utenlandske ansatte

Partssamarbeidet på CICERO
Ved CICERO blir det stadig flere utenlandske ansatte som ikke kjenner til trepartssamarbeidet. Det er en stor utfordring, mener direktør Kristin Halvorsen.
6. oktober 2021

 – De utenlandske forskerne, som vi har mange av, er ikke kjent med norsk arbeidskultur. Verdien av dialog og trepartssamarbeid er ganske fremmed for dem, sier Kristin Halvorsen.

– At de blir integrerte i fagorganisasjonene og i det samarbeidsmønsteret vi har, det er noe av det viktigste vi kan jobbe med nå.

Halvorsen er direktør ved CICERO Senter for klimaforskning, et av verdens mest anerkjente institutt for tverrfaglig klimaforskning. Her jobber forskerne med å levere ny kunnskap til de som kjemper for å løse klimaproblemene, og for å styrke det internasjonale klimasamarbeidet.

 – Ironisk nok er det mindre behov for oss dess bedre jobb vi gjør. Da er det vanskelig å forklare poenget med å være fagorganisert. Det gjelder ikke bare for utenlandske ansatte, men også en del unge. Alle de rettighetene vi har, har tatt mye innsats og lagånd å bygge, men det er nok ikke like klart for alle hvorfor vi bør holde dette i hevd, sier lokallagsleder Karina Standal i Forskerforbundet.

 – Det er viktig for oss at alle ser at dere har nådd fram med saker dere har tatt opp med ledelsen. Det gir noen argumenter for å kunne organisere flere, legger Halvorsen til.

Hør hele samtalen i Hjernekraft: En podkast fra Forskerforbundet​

Trenger flere fagorganiserte

Halvorsen og Standal er inviterte til en samtale om hvordan partssamarbeidet fungerer i praksis på arbeidsplassen deres.

På CICERO er drøyt halvparten av de ansatte medlemmer i en fagorganisasjon. Standal skulle ønske det var enda flere.

 – Vi har mange unge og utenlandske ansatte, og litt over 50 prosent er fagorganiserte. Rekruttering er kjempeviktig, og å få alle til å forstå hvor viktig dette samarbeidet er. Folk kommer fra forskjellige kulturer og har ulike assosiasjoner om hva det vil si å være fagorganisert. Det er en utfordring vi tar på alvor, forklarer Standal.

Lavterskel å snakke med ledelsen

Ved CICERO er det tre fagorganisasjoner, Forskerforbundet, Tekna og Norsk Tjenestemannslag (NTL). Sammen med direktøren sitter de tillitsvalgte i et samarbeidsutvalg. Der har de jevnlige møter, de er involvert i lønnsforhandlingene og i alle ansettelsesprosesser.

Begge parter skryter av et godt samarbeid, med god kommunikasjon og felles tillit.

 – I tillegg til regelmessige møter har vi en løpende dialog og kan løse ting før det blir et problem. Det er lav terskel for å snakke med ledelsen generelt. Jeg føler vi er godt involvert, forteller Standal.

 – Det er verdifullt for oss at det er tre fagorganisasjoner som samarbeider godt. Selv om det er litt ulike synspunkter, klarer man å få balansert det. De fanger opp saker som kanskje ikke vi fanger opp så raskt. Vi har tillit til de tillitsvalgte, og de har tillit til meg, slik at jeg føler at det går an å diskutere uten at det blir forhandlingsmøte, utdyper Halvorsen.

Tar innspill på alvor

Hun opplever at ledelsen gjennom partssamarbeidet får god innsikt i hvilke saker de ansatte er opptatte av og hva de trenger.

For eksempel ble det under pandemien klart for ledelsen at de ansatte hadde veldig ulike behov, avhengig av situasjonen hjemme.

 – De ansatte har stor innsikt og verdifulle innspill å komme med. Vi har et felles mål om å ha en arbeidsplass som har et godt arbeidsmiljø, preget av gjensidig respekt. Forskningsinstituttet er helt avhengig av at de ansatte trives og føler at de kan bidra – det er jo det vi lever av. For CICERO som bedrift er det viktig at vi klarer å få til et godt samarbeid, og at ansattes innspill blir tatt på alvor og gjennomført, avslutter Kristin Halvorsen.

Den norske modellen

De nordiske landenes arbeids- og velferdsmodeller har fellestrekk som skiller dem fra andre lands arbeids- og velferdsmodeller. Fellestrekkene er blant annet et regulert arbeidsliv, relativt stor offentlig sektor og små forskjeller, høy sysselsetting, likestilling, universelle velferdsgoder, gratis utdanning og helsetjenester.

Disse særpregene og måter å organisere samfunnet på, kalles den nordiske modellen.

Den norske modellen springer ut av, og er en del av, den nordiske modellen.

Et viktig element i modellen er det såkalte «trepartssamarbeidet» og «partssamarbeidet». Fagorganisasjonene representerer arbeidstakerne i denne tredelingen på nasjonalt nivå og er en viktig del av både partssamarbeidet og den norske modellen. På virksomhetsnivå utgjør arbeidsgiver og arbeidstaker partene, som forhandler og samarbeider om arbeidsvilkår i virksomheten.

Den norske modellen viser til hvordan arbeidslivets tre parter, arbeidsgiver, arbeidstaker og stat, har samarbeid som utgangspunkt når de samles ved forhandlingsbordet, der partene skal være likestilte.

I den norske modellen ligger retten til medvirkning og medbestemmelse, som kort forklart betyr at arbeidstakerne skal ha mulighet til å påvirke sine arbeidsvilkår og bidra til utviklingen av virksomheten og samfunnet. På virksomhetsnivå samarbeider og forhandler arbeidsgiver og arbeidstaker representert ved tillitsvalgte. Begge nivåene er viktig og utgjør den norske arbeidslivsmodellen.

Sterke og ansvarlige parter i arbeidslivet har bidratt til å dempe konfliktnivået i de nordiske landene. En grunntanke i den Nordiske modellen er at deltakelse og mulighet til å påvirke, er viktig for at arbeidstakere føler seg hørt. Tillitsvalgte bidrar med både fagkunnskap, kunnskap om virksomheten og sine medlemmer. Dette er et gode for samfunnet, virksomheten, arbeidsgiver og arbeidstaker.

DU KAN OGSÅ VÆRE INTERESSERT I