– Oppfordrer alle til å organisere seg

Partssamarbeidet på Høgskolen i Innlandet

Partssamarbeidet er under press, og andelen fagorganiserte synker. Det bekymrer Peer Jacob Svenkerud som er rektor ved Høgskolen i Innlandet. I samtale med lokallagsleder i Forskerforbundet ved Høgskolen i Innlandet, Bente Ovedie Skogvang, diskuterer han hvordan vi skal bevare det beste med norsk arbeidsliv.

15. september 2021

– Da jeg flyttet tilbake til Norge, var det første min mor sa: Organiser deg! Det var uvant for en som hadde blitt vant til det amerikanske arbeidslivet, hvor organisering ble sett på som et onde.

Nytiltrådt rektor ved Høgskolen i Innlandet, Peer Jacob Svenkerud, har nettopp fått spørsmål om hva han mener om fagorganisering og mimrer tilbake til studietiden.

Temaet er intet mindre enn fremtiden til partssamarbeidet – en bærebjelke i Den norske modellen og en viktig del av det norske arbeidsliv.

Les mer om Den norske modellen i faktaboksen i bunnen av saken.

For anledningen er han flankert av lokallagsleder Bente Ovedie Skogvang. Hun peker på flere ting som må holdes i hevd for at Den norske modellen skal fortsette å stå sterkt, også i fremtiden.

− Én av de store utfordringene er organisasjonsgraden. Andelen fagorganiserte synker, konstaterer hun.

Svenkerud deler bekymringen for den dalende organisasjonsgraden. Fagorganiserte ansatte er et gode for både arbeidstakere og arbeidsgivere, mener han.

Selv var Svenkerud medlem av Forskerforbundet lenge før han ble utpekt som rektor, og «betaler sin kontingent med glede».

− Jeg vil gå så langt som å oppfordre alle til å organisere seg. Jeg tror alle har godt av å føle at man har noe som er større enn seg selv i ryggen.

Hør hele samtalen i Hjernekraft: En podkast fra Forskerforbundet

 

Mer enn en pliktøvelse

En annen utfordring, forteller Bente Ovedie Skogvang, handler om å tilrettelegge for at alle er komfortable med å delta.

Det siste året har de fleste av møtene vært digitale. Tidligere medførte arbeidet som tillitsvalgt mye tid på tog og buss, noe som for enkelte kan heve terskelen for å delta, sier hun. Men det aller viktigste er fortsatt at alle føler seg trygge nok til å heve stemmen:

− Transparens og åpenhet er så utrolig viktig for ytringsklimaet, og for at ingen skal brenne inne med meningene sine, sier lokallagsleder Bente Ovedie Skogvang.

Medbestemmelsesretten, altså arbeidstakers rett til å være med på å påvirke sin egen arbeidshverdag, er en viktig del av partssamarbeidet. Skogvang kaller prinsippet for alfa og omega.

Rektor Svenkerud er enig.

Å tilrettelegge for reell medbestemmelse er helt sentralt for et fungerende samarbeid mellom partene, understreker han.

− Det å ha en atmosfære hvor du opplever at medbestemmelsen er reell, at det ikke bare er en pliktøvelse. Likeverdigheten mellom partene er det helt grunnleggende elementet, og det tror jeg kanskje det er lett å glemme for noen ledere, sier han.

− Vern om prinsippene

Høgskolen i Innlandet er en stor institusjon fordelt over seks forskjellige steder, men de har nå lyktes med å få på plass tillitsvalgte på alle fakulteter, forteller Skogvang. Hun medgir at det ikke bare har vært enkelt:

− Det er ingen hemmelighet at det kan være en utfordring å rekruttere tillitsvalgte.

Så hvordan skal man sørge for å holde partssamarbeidet i hevd, også i fremtiden?

Vern om prinsippene, sier rektor Peer Jacob Svenkerud:

− Jeg tror ikke premissene for et samarbeid vil endre seg nevneverdig, selv om teknologien endrer seg. Den vil være basert på de samme grunnprinsippene, og de samme prinsippene som er viktig for at samarbeidet lykkes: reell medvirkning, tidlig involvering og det å se partene som noen som jobber mot et felles mål.

Den norske modellen

De nordiske landenes arbeids- og velferdsmodeller har fellestrekk som skiller dem fra andre lands arbeids- og velferdsmodeller. Fellestrekkene er blant annet et regulert arbeidsliv, relativt stor offentlig sektor og små forskjeller, høy sysselsetting, likestilling, universelle velferdsgoder, gratis utdanning og helsetjenester.

Disse særpregene og måter å organisere samfunnet på, kalles den nordiske modellen.

Den norske modellen springer ut av, og er en del av, den nordiske modellen.

Et viktig element i modellen er det såkalte «trepartssamarbeidet» og «partssamarbeidet». Fagorganisasjonene representerer arbeidstakerne i denne tredelingen på nasjonalt nivå og er en viktig del av både partssamarbeidet og den norske modellen. På virksomhetsnivå utgjør arbeidsgiver og arbeidstaker partene, som forhandler og samarbeider om arbeidsvilkår i virksomheten.

Den norske modellen viser til hvordan arbeidslivets tre parter, arbeidsgiver, arbeidstaker og stat, har samarbeid som utgangspunkt når de samles ved forhandlingsbordet, der partene skal være likestilte.

I den norske modellen ligger retten til medvirkning og medbestemmelse, som kort forklart betyr at arbeidstakerne skal ha mulighet til å påvirke sine arbeidsvilkår og bidra til utviklingen av virksomheten og samfunnet. På virksomhetsnivå samarbeider og forhandler arbeidsgiver og arbeidstaker representert ved tillitsvalgte. Begge nivåene er viktig og utgjør den norske arbeidslivsmodellen.

Sterke og ansvarlige parter i arbeidslivet har bidratt til å dempe konfliktnivået i de nordiske landene. En grunntanke i den Nordiske modellen er at deltakelse og mulighet til å påvirke, er viktig for at arbeidstakere føler seg hørt. Tillitsvalgte bidrar med både fagkunnskap, kunnskap om virksomheten og sine medlemmer. Dette er et gode for samfunnet, virksomheten, arbeidsgiver og arbeidstaker.

DU KAN OGSÅ VÆRE INTERESSERT I