– Kvinner er trolig mindre «kravstore»

Kaffepausen med Hilde Dahl

Hilde Dahl mener det er lønnsomt å ta seg tid til samtaler. Gjennom vervet sitt håper hun å bidra til at tillitsvalgte og ansatte kan oppnå mer medbestemmelse – og likere lønn for kvinner og menn.

9. juni 2021

I artikkelserien Kaffepausen får vi et spennende innblikk i arbeidshverdagen til våre tillitsvalgte. 

Hilde Dahl (44) jobber som seniorforsker på St. Olavs hospital hos Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri. Hun er kriminolog og historiker, med en forskningsinteresse for krysningsfeltet mellom helse og juss. Hun har vært tillitsvalgt siden januar 2019.

Når og hvor drikker du din første kaffekopp?

Jeg drikker aldri kaffe og kan ikke forstå at noen kan like kaffe. 

Hva er det første du gjør når du kommer på jobb?

Jeg logger på dataen, sjekker kalenderen og notatene over må-gjøremål. Jeg er avhengig av huskelapper og en god, gammeldags almanakk som jeg skriver prioriterte oppgaver inn i. Omsider tar jeg en kopp te eller et glass vann med kolleger på jobb før dagen starter skikkelig.

Topp tre grunner til at du ble tillitsvalgt?

  • Et ønske om å bidra til å fronte Forskerforbundets interesser og ta et tak for fagbevegelsen.
  • Bli bedre kjent med organisasjonen og helseforetak-strukturen. Det er utrolig lærerikt å være tillitsvalgt!
  • Erkjennelse av at Forskerforbundet ikke rekrutterer tillitsvalgte lett, og en følelse av forpliktelse.

HILDE DAHL

– At et mindretall faller utenfor arbeidslivet, burde bekymre flere. At vi blir et «land av direktører» burde bekymre like mange. Utjevning og fordeling bør være en hovedoppgave for ethvert samfunn.

Hva innebærer jobben din?

Jeg er i bred forstand knyttet til forskningsaktiviteten ved senteret der jeg er ansatt, med et ansvar for å frembringe nye forskningsprosjekter og å bidra til å heve nivået på virksomheten. Det har medført kursing og veiledning av sykepleiere/vernepleiere som ønsker mer kompetanse i form av videreutdanning eller mastergrad, arrangering av kurs og seminarer, undervisningsoppgaver, søknadsskriving og koordinering av forskningsoppgaver.

For 2021 har jeg fått eksterne midler til forskning, så da vil arbeidshverdagen min være knyttet til to konkrete forskningsprosjekter på drap og alvorlig vold og det norske forvaringssystemet.

Hvordan ble du tillitsvalgt?

Jeg ble nominert av forrige tillitsvalgte, og deretter stemt frem på årsmøtet.

Hva er din hjertesak som tillitsvalgt?

Større forutsigbarhet og likestilling på lønnsfronten. Vi opplever at det er høy grad av individualitet i sykehussektoren, i tillegg til nokså markante regionale forskjeller. Det gjør det vanskelig for den enkelte arbeidstaker å vite hvilket lønnsnivå som er riktig for den kompetansen og ansienniteten vedkommende har. Det er også en synlig kjønnsforskjell, som trolig kommer av at kvinner er mindre «kravstore». For å bøte på denne situasjonen er det viktig med tillitsvalgte som kan gi råd og veiledning som sikrer at den enkelte tør å snakke egen sak.

Hvilke personlige egenskaper drar du nytte av som tillitsvalgt?

At jeg er relativt uredd. Med unntak av det å føle på mangel på kunnskap om en prosess eller praksis, eller å være litt nervøs for å ikke være forberedt, er jeg lite bekymret for å snakke i forsamlinger, å stille spørsmål der noe virker uklart, eller stille krav oppover i systemet.

Når får du tid til arbeidet som følger med det å være tillitsvalgt?

Innimellom, men mest på kvelden og i helgene. Ved behov i mer komplekse saker prøver jeg å møte medlemmene personlig, enten på kafé eller på en benk i parken. Det er lønnsomt å ta seg tid til samtaler av og til. Å være tillitsvalgt i et verv gjør ellers at en må lene seg litt ekstra på de frikjøpte tillitsvalgte, og St. Olavs har heldigvis et solid team. De foretakstillitsvalgte er synlige, tydelige og samarbeidsinnstilte. Det gjør det lettere å navigere i det store antallet saker som bare av og til er av relevans for et mindre forbund, slik Forskerforbundet er i sykehussektoren.  

Hvordan markerer du deg på arbeidsplassen for å vise at du er tillitsvalgt?

Jeg har kommunisert via felles e-poster til medlemmene, og ellers registrert mitt verv hos arbeidsgiver slik reglene er. Jeg er, i de tilfellene der jeg opptrer som tillitsvalgt, klar på at det er den rollen jeg da fyller. Ellers tar jeg gjerne en prat om viktigheten av fagforeningsarbeid der det faller seg slik. 

Hva er det mest givende med vervet?

Det er klart mest givende når en klarer å hjelpe et medlem med en sak, enten den er liten eller stor. Av og til er det bare snakk om å forstå hvordan noe fungerer, andre ganger kan det være å bistå med å finne ut av hva som er best løsning for den enkelte.

Hvordan tror du medlemmene i lokallaget vil beskrive deg?

Jeg har fått tilbakemeldinger på at jeg er synlig. Jeg startet vervet med å introdusere meg selv for alle medlemmene via e-post, kombinert med noen enkle analyser av hva jeg tenkte var viktige saker for forbundet å jobbe med, samt ønske om å få innspill på hva medlemmene selv ville at skulle prioriteres. Dette ble satt pris på, siden mange følte at «tillitsvalgt» var en usynlig størrelse uten navn. Det er viktig å si «hei» når en tar på seg slike roller, det minsker terskelen for å ta kontakt siden.

Er det en historisk seier fra fagbevegelsen du setter særlig pris på?

Både åtte-timersdagen og arbeidsmiljøloven var viktige milepæler for å bedre arbeidernes rettigheter. Måten fagforeningene har posisjonert seg i Norge kan kanskje også sies å være en historisk seier, med legitime, permanente oppgaver og roller i arbeidslivshierarkiet. Av nyere seire vil jeg trekke frem at fagbevegelsen i år fikk gjennomslag for å begrense bruken av bemanningsbyråer. Ellers tror jeg at det å øve økt motstand mot den rådende styringsmentaliteten, og få tillit på plass i arbeidslivet igjen, kan bli en seier for fremtiden.

Du får endre én ting i det norske arbeidslivet. Hva velger du?

Bedre betingelser for å få ufaglært arbeid. Jeg frykter vi blir et samfunn der viktige oppgaver som ikke umiddelbart gir inntjening blir nedprioritert, og der folk uten høyere utdanning eller fagbrev blir stående utenfor arbeidslivet i større grad og omfang. Vi ser tendensen allerede, men for lite har blitt gjort fra politisk hold de siste tiårene. At et mindretall faller utenfor, burde bekymre flere. At vi blir et «land av direktører» burde bekymre like mange. Utjevning og fordeling bør være en hovedoppgave for ethvert samfunn. 

Hva håper du å ha oppnådd som tillitsvalgt når du er ferdig som tillitsvalgt?

Jeg håper jeg har inspirert noen til å overta stafettpinnen, og at jeg ikke har gjort det vanskeligere for neste person å fungere i rollen. Jeg håper også at jeg har styrket noen medlemmers mot nok til at de føler at de har fått den lønn og betingelser de fortjener og trenger. Generelt håper jeg at tillitsvalgte og ansatte kan oppnå mer medbestemmelse, for den er av og til fraværende, og av og til ikke reell.

DU KAN OGSÅ VÆRE INTERESSERT I