– Sekstimersdagen kunne løst tidsklemma

Kaffepausen med Ingrid Torp
Hun er veldig glad i arbeidsmiljøloven og jobber for at alle på arbeidsplassen skal oppleve arbeidet som meningsfylt.
11. mai 2021

I artikkelserien Kaffepausen får vi et spennende innblikk i arbeidshverdagen til våre tillitsvalgte.

Ingrid Torp (40) er kommunikasjonsrådgiver og webredaktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) i Oslo. Komiteene bidrar blant annet til at forskning skjer i henhold til anerkjente etiske normer. Torp har vært tillitsvalgt for sju medlemmer siden 2017 – året hun ble ansatt i FEK.

Når og hvor drikker du din første kaffekopp?

Helst på kjøkkenet på jobb sammen med kolleger. Det er en fin måte å starte arbeidsdagen på. Da får vi snakket om pågående arbeid, og om hverdagen for øvrig, i uformelle omgivelser. Mange av de store, gode ideene unnfanges nettopp på kjøkkenet. Nå for tiden drikker jeg min første kaffekopp ved spisestuebordet hjemme – en kjedelig konsekvens av hjemmekontortilværelsen.

Hva er det første du gjør når du kommer på jobb?

Jeg ser hvem som er på kontoret og slår av en prat. Videre sjekker jeg e-post og nyhetsovervåkning.

Topp tre grunner til at du ble tillitsvalgt?

  • Jeg ble spurt om jeg hadde lyst å ta på meg vervet.
  • Jeg synes det er viktig arbeid.
  • Jeg får mulighet til å lære mer om avtaleverk og fagforeningsarbeid.

INGRID TORP

– Det å være åpen om hva som ligger bak en beslutning, skaper tillit – selv ved uenighet.

Når får du tid til arbeidet som følger med det å være tillitsvalgt?

Når det er behov for det. Jeg møter stor forståelse fra arbeidsgiver for disse oppgavene. I spesielle perioder hender det selvsagt at det tårner seg litt opp og går utover ettermiddager, men stort sett er det helt håndterbart arbeid, da vi bare er elleve ansatte.

Hvordan markerer du deg på arbeidsplassen for å vise at du er tillitsvalgt?

Vi er så små at det er godt kjent for alle på arbeidsplassen at jeg er tillitsvalgt. Jeg prøver å holde medlemmene best mulig oppdatert på det som skjer sentralt, hvis det er relevant for oss. Jeg prøver også å være tydelig på når jeg engasjerer meg i en sak som tillitsvalgt. Fordi vi er få på arbeidsplassen, har alle på seg flere hatter. Hver høst forsøker vi også å ha en middag for medlemmene – det er en veldig hyggelig arena for gode samtaler.

Hva er du opptatt av som tillitsvalgt?

Det er et stort ansvar å skulle bidra til at alle som jobber i virksomheten opplever arbeidet som helsefremmende og meningsfylt, slik som arbeidsmiljøloven krever. Jeg prøver å jobbe for et arbeidsmiljø med stor takhøyde, forståelse for forskjeller og rom for diskusjon – og humor! Det å kunne le sammen, tror jeg er avgjørende for et godt arbeidsmiljø med gode relasjoner.

Jeg har også alltid ivret for åpenhet. Det å være åpen om hva som ligger bak en beslutning, skaper tillit – selv ved uenighet.

Hvilke personlige egenskaper føler du at du drar nytte av som tillitsvalgt?

Jeg har en sterk rettferdighetssans og er kreativ. Det kommer godt med i mange situasjoner. Jeg tror også rollen har lært meg å bli mer løsningsorientert – det må man være som tillitsvalgt.

Hvordan har det vært å være tillitsvalgt under en pandemi?

Det ble en stupbratt læringskurve for alle ansatte. Det digitale krever en direkte tilnærming ikke alle er komfortable med, og vi mister de naturlige «debriefene» på vei ut og inn av møter. Det er også mange signaler som ikke lar seg fange opp over Zoom eller Teams.

Jeg har sittet i krisestab, noe som har gitt meg god tilgang på informasjon og prosesser. Jeg har også vært pådriver for at målene våre skal reflektere situasjonen. Nå må hovedprioriteten være å ivareta de ansatte. Det krever konkrete og løpende tiltak som må evalueres i etterkant. Hvis vi kan gå ut av krisen og si at «ja, vi gjorde nok for å sikre de ansattes psykiske og fysiske arbeidsmiljø», da skal jeg være fornøyd.

Hva er den største misforståelsen om yrket ditt?

At vi ikke tilfører noe, men stort sett jobber med å be politikere og ledere gi det samme, tomme svaret på alle spørsmål i en krevende situasjon. En kommunikasjonsrådgivers oppgaver kan være ekstremt varierte: Vi kan bidra med alt fra å lære opp og støtte forskere i deres formidling, til å sikre god informasjonsflyt innad i organisasjonen, eller riktig strategisk kommunikasjon opp mot eksterne samarbeidspartnere.

Etter å ha bidratt i et av forskningsprosjektene vi har vært involvert i, innser jeg også at kommunikasjonserfaring kan være svært nyttig i for eksempel utforming av spørreskjemaer. Det å sikre god og presis kommunikasjon er i det hele tatt en veldig anvendelig kompetanse.

… Og den største misforståelsen om det å være tillitsvalgt?

Kanskje at det er litt tørt? Jeg kan ikke stikke under stol at noen temaer engasjerer meg mindre enn andre, men jeg er selv overrasket over bredden i tilbudet fra forbundet. Stressmestring og forhandlingsteknikk er bare to eksempler på temaer som har nytte langt utover vervet.

Hvilken historisk seier fra fagbevegelsen er din favoritt?

Jeg er i det hele tatt veldig glad i arbeidsmiljøloven og dens formål. Den stiller høye krav til hva jobben skal være for oss, og det reflekterer nettopp hvor viktig arbeid er i livene våre.

Jeg vil også gjerne nevne endringer fra høstens forhandlinger av hovedtariffavtalen, der det nå er tydeliggjort at partene opptrer som likeverdige parter i lokale forhandlinger. Dette innebærer også tilgang på samme informasjon om blant annet lønn. Det kan virke selvfølgelig når samarbeidet er godt, men kunnskap er som kjent makt, og det å holde tilbake kunnskap er maktutøvelse som åpenbart forekommer. Endringen er et godt eksempel på hvor viktig det er med tydelig kommunikasjon.

Du får endre én ting i det norske arbeidslivet. Hva velger du?

Sekstimers arbeidsdag. Det kunne løst tidsklemma for mange, gitt arbeid til flere og lavere forbruk – noe jeg anser som helt nødvendig for fremtiden.

Hva håper du å ha oppnådd som tillitsvalgt den dagen du sier fra deg vervet?

En klar retning for lokallagsarbeidet, orden i papirene og et åpent, godt samtaleklima.

DU KAN OGSÅ VÆRE INTERESSERT I