– Jeg savner nettverket veldig mye

Kaffepausen med Lena Marie Kjøbli
Lena Marie Kjøbli glemmer aldri dagen da universitetsstyret bestemte hvor mange fakulteter universitetet skulle ha, uten å ha noen faglig forankring for antallet.
16. mars 2021

I artikkelserien Kaffepausen får vi et spennende innblikk i arbeidshverdagen til våre tillitsvalgte.

Lena Marie Kjøbli (50) er seniorrådgiver ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. Hun har vært leder og deretter hovedtillitsvalgt i lokallaget siden 2014.

Når og hvor drikker du din første kaffekopp?

Jeg tror det er noe av det første jeg gjør etter å ha kommet ned på kjøkkenet. På hjemmekontoret har jeg noen ville kopper med dyremotiv kjøpt i en liten landsby i Italia, mens på jobben har jeg en godt brukt kopp fra Forskerforbundet som får seg en vask av og til. Kaffe er en god venn i en travel hverdag.

Hva er det første du gjør når du kommer på jobb?

Hvis jeg ikke går rett i møter, pleier jeg å hilse og skravle litt med fine kolleger i Eiendomsavdelingen. Jeg er ikke hundre prosent tillitsvalgt, jeg jobber 40 prosent som miljøkoordinator på den avdelinga. Det er også her jeg sitter det meste av tiden.

Hva innebærer jobben din?

Jeg veileder medlemmer om lønn og hjelper til med å bedre arbeidsforholdene deres. Jeg er også inne i en del vanskelige personalsamtaler. Slike samtaler kan kreve en del forberedelser og kan involvere bruk av advokatbistand fra våre dyktige advokater i Oslo. I tillegg har vi møter med universitetsledelsen annenhver uke. Annenhver høst har vi et betydelig lønnsoppgjør. Da leser og prioriterer leder av lokallaget og jeg ca 300 lønnskrav i dialog med lokale tillitsvalgte på fakultetene.

LENA MARIE KJØBLI

– Det aller viktigste er at folk skal bli behandlet ordentlig, også om du har gjort noe som ikke er helt bra.

Hva er din hjertesak?

Det aller viktigste er at folk skal bli behandlet ordentlig, også om du har gjort noe som ikke er helt bra. Og at vi har et arbeidsmiljø som folk trives og vokser i. Jeg er også opptatt av at universitetet er et forvaltningsorgan, og at de beslutningene vi tar skal være godt utredet og i henhold til gjeldende regelverk.

Hvilke personlige egenskaper drar du nytte av som tillitsvalgt?

Jeg tror den aller beste egenskapen er at jeg har et hode som klarer å omstille seg til neste sak og tema. I tillegg er jeg glad i å omgås alle typer mennesker, og er født med et rimelig godt humør. Det kommer godt med i denne jobben.

Hvordan markerer du deg på arbeidsplassen for å vise at du er tillitsvalgt? 

Jeg har vært tillitsvalgt i sju år, og tror at medlemmer og andre vet at jeg står på for dem uten så mye markering. Vi samarbeider med ledelsen i det aller meste, og det er bare når vi mener at skuta går i litt feil retning at vi sier ifra. Da kan det være at vi tar opp et spørsmål på intranettet, et allmøte eller i en universitetsavis.

Hvordan har det vært å være tillitsvalgt under en pandemi?

Da vi hadde hjemmekontor følte jeg meg litt som en tillitsvalgt i «blinde». Jeg skulle representere ansatte uten å vite helt hvordan de hadde det. Vi hadde selvfølgelig dialog med lokale tillitsvalgte, men det ble ikke helt det samme. Hjemmekontoret fjerner den viktige dialogen med andre. 

Hva er det mest givende med vervet? 

Å se at jeg hjelper andre og få gjennomslag i viktige saker.

Hvilken del av jobben som tillitsvalgt mener du er mest undervurdert blant folk flest?

Det er vel den delen som andre ikke ser. Alt fra dialog og forberedelser med et medlem, til samtaler med leder.

Hvordan tror du medlemmene i lokallaget vil beskrive deg?

Litt vanskelig å si, kanskje engasjert, viljesterk og sosial? 

Har du en dag du som tillitsvalgt aldri kommer til å glemme?

På et seminar i 2016 vedtok universitetsstyret at vi skulle være maks seks fakulteter. Tallet kom fra den såkalte Colbjørnsen-rapporten som styret hadde fått presentert kvelden før, og det var ikke noen sakspapirer knytta til det. Det fantes ingen faglig forankring eller diskusjon med de ansatte. Da jeg hørte om beslutningen fikk jeg den følelsen av at «oi, dette blir utfordrende». Alle lurte på hvor tallet seks kom fra, det var et tall som opplevdes som helt tilfeldig. Det ble en bråkete og slitsom vår og starten på en krevende omstilling, som kunne fått en bedre start. Det er trist at jeg har fått tilbakemeldinger fra en del som har mistet lysten til å engasjere seg, fordi de følte seg så overkjørt den gangen.

Du får endre én ting i det norske arbeidslivet. Hva velger du?

Jeg ville ha hindret at folk havnet på sosialen om de havner i rommet mellom arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Vi kan alle bli syke, og det er viktig at vi da ikke må selge bil og hus for å få støtte til mat. Det er uverdig og unødvendig.

Hva håper du å ha oppnådd når du er ferdig som tillitsvalgt? 

Jeg håper at vi fortsatt har et godt samarbeid med universitetsledelsen og blir lyttet til av dem og universitetsstyret, i tillegg til at ansatte opplever at NMBU er et godt sted å jobbe. Jeg håper også at vi kan klare beholde noe interndemokrati i en travel hverdag, det er viktig på et universitet.

DU KAN OGSÅ VÆRE INTERESSERT I