Brøt forhandlinger – så snudde ledelsen

Kaffepausen med Terje Christensen
Terje Christensen glemmer ikke da ledelsen selv tok over vaktordningen til atomberedskapen, etter brudd i lønnsforhandlingene.
2. februar 2021

I artikkelserien Kaffepausen får vi et spennende innblikk i arbeidshverdagen til våre tillitsvalgte.

Terje Christensen (67) jobber som forsker ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Han er leder for lokallaget for andre gang, og er midt oppe i en stor omorganisering.

Når og hvor drikker du din første kaffekopp?

Jeg har det som en fast vane at jeg drikker en stor kopp kaffe til frokost og en til lunsj. Og så prøver jeg å redusere inntaket resten av døgnet med tanke på helse og søvn. Nå inntas kaffen ved spisebordet under en real frokost med kona mi.

Hva er det første du gjør når du kommer på jobb?

Når jeg er på kontoret er det en fast rute der jeg alltid stopper for å prate med noen kolleger ved dørene til kontorene deres eller ute i vrimlearealet. Det hender det tar ganske lang tid før jeg er på kontoret mitt. I disse dager merker man hvor viktig det er å snakke direkte med folk og se kroppsspråket deres, og ikke bare via en skjerm. Da blir man kjent med hele personen.

Topp tre grunner til at du ble tillitsvalgt

  • Interessert i våre rettigheter.
  • Forskningspolitikk lokalt er viktig.
  • Vil gjerne ta min tørn i det fellesarbeidet som fagforeningsarbeid er.

Hva innebærer jobben din?

Den innebærer forvaltning av strålevernforskriften og forsking. Forvaltning kan være spørsmål fra publikum om lasere, ultrafiolett stråling og soling. En annen gjenganger er infrarød badstue. Vi behandler søknader og planlegger tilsyn med bruk av stråling, slik at de som skal bruke den er opplært, har kompetanse og bruker den på riktig måte. Når det gjelder forskning er det for eksempel artikkelskriving. Nå holder jeg på med utkast til to tidsskriftsartikler. Jeg skulle vært på laben oftere, men det er lite tid til det nå.

Hvordan ble du tillitsvalgt?

Jeg har vært leder en periode tidligere, for en del år siden. Og i mange år var jeg lønnsforhandler. Det var et veldig konkret arbeid. I denne omgangen ble jeg spurt av valgkomiteen og sa ja.

Hva er din hjertesak som tillitsvalgt? 

Hjertesaken min nå er en omorganisering vi er midt oppe i. Vi hadde samme direktør i uvanlig mange år, og mot slutten av hans periode gjennomførte arbeidsplassen en medarbeiderundersøkelse. Der kom samarbeidet i ledergruppen veldig dårlig ut. Den nye direktøren har tatt fatt i det, og vi synes vi har fått godt gehør så langt. Vi har forhandlet avdelingsstruktur og innholdet i de nye underavdelingene. Der har vi forsøkt å plassere de som har like funksjoner på samme sted, det er spennende å se hvordan det blir. Fagforeningene bør bidra til at arbeidsplassen fungerer så bra som mulig, og at de ansatte blir riktig plassert. Vi er midt oppe i denne prosessen nå, og det er en unik mulighet til å gjøre forbedringer slik at folk får en enda bedre arbeidssituasjon.

Hvilke personlige egenskaper drar du nytte av som tillitsvalgt?

Jeg håper jeg fremstår som lyttende og solidarisk, i tillegg har jeg kapasitet til å bruke en del tid på kollegene mine.

Når får du tid til arbeidet som følger med det å være tillitsvalgt? 

Arbeidet er flettet inn i vanlig arbeidstid, men det blir også en del jobb utenfor arbeidstiden. Jeg er en av dem som har mest typisk forskerbakgrunn blant de ansatte, og forskere har en tendens til å ta med seg mye arbeid hjem.

– Vi har krus i forskjellige farger fra Höganes keramikk, kjøpt på salg i Sverige, og det er litt tilfeldig hvilken farge som står fremst i skapet.

Hva er den største utfordringen med å være tillitsvalgt på din arbeidsplass? 

Akkurat nå er det omorganiseringen. Vi må venne oss til ny ledelse, og det kan bety en forbedring. Tidligere ledelse var ikke alltid profesjonelle nok og ikke trygge i lederrollen. Nå har ledelsen innsett begrensningene de har. Jeg tror pilene peker oppover, men vi får ta de kampene som er nødvendige.

Hva er det mest givende med vervet? 

Det er tilfredsstillende å hjelpe kollegene hvis jeg får til det. For meg er det også givende å kunne bruke erfaringen min i denne siste av flere omorganiseringer. Hvis vi får til noe bra, vil det være tilfredsstillende å kunne se tilbake på resultatet når jeg skal pensjonere meg innen få år.

Er det en opplevelse du som tillitsvalgt aldri kommer til å glemme?

For en del år siden hadde vi en forhandling om vaktordningen i forbindelse med atomberedskapen. Den var godt lønnet, blant annet fordi man måtte reise til jobb for å lese faks og sånn. Ledelsen ville senke lønna fordi det etter hvert kom bedre tekniske hjelpemiddel, og vi forhandlet og kom ned til et bunnmål. Det fikk vi ikke gjennom, så vi brøt. Ledelsen var kjekke og sa at de kunne overta vaktordningen selv, men etter et års tid kom de tilbake til forhandlingene. Da fikk vi bedre betingelser enn dem vi brøt på.

Du får endre én ting i det norske arbeidslivet. Hva velger du?
Jeg tror jeg ville involvert fagforeningene i fastsettelse av lederlønninger. Som like viktig ville jeg reforhandlet arbeidstidsbestemmelser for å oppnå mer fleksible ordninger, og spille på erfaringene vi har med hjemmekontor og færre arbeidsreiser. Det tror jeg kommer til å forbli.

Hva håper du å ha oppnådd når du er ferdig som tillitsvalgt? 

En betydelig mer velfungerende arbeidsplass.

DU KAN OGSÅ VÆRE INTERESSERT I