– Jeg gir meg aldri

Kaffepausen med Olaf Bay Styrvold
Olaf Bay Styrvold (66) er genuint interessert i universitetspolitikk, arbeidsforhold og arbeidsmiljø – og stortrives i rollen som hovedtillitsvalgt.
6. januar 2021

I artikkelserien Kaffepausen får vi et spennende innblikk i arbeidshverdagen til våre tillitsvalgte.

Olaf B. Styrvold (66) er professor i mikrobiologi ved Norges fiskerihøgskole ved UiT Norges arktiske universitet. Han var først styreleder for Forskerforbundet ved UiT i fire år, og siden 2016 har han vært i en 100 prosent stilling som hovedtillitsvalgt.

Når og hvor drikker du din første kaffekopp?

På kontoret litt før kl. 08:30. Til frokosten hjemme drikker jeg bare te.

Hva er det første du gjør når du kommer på jobb?

Da slår jeg på PC-en, logger meg på og setter på radioen, og så henter jeg meg en kopp kaffe.

Når får du tid til arbeidet som følger med det å være tillitsvalgt?

Jeg har god tid til det siden jeg i dag er hundre prosent frikjøpt fra andre arbeidsoppgaver. Jeg jobber konsentrert og effektivt, og følger med på e-posten mest via iPad utenfor vanlig arbeidstid. Det er mye jobb.

Topp tre grunner til at du ble tillitsvalgt?

  1. Jeg mener at jeg har egenskaper som passer rollen. Tar jeg en personlighetsindikator, fremstår jeg som «administrator», og jeg scorer høyt på analytisk evne, er faktaorientert og saks- og resultatorientert.
  2. Jeg er genuint interessert i hva som kjennetegner en velfungerende organisasjon. Å være hovedtillitsvalgt for 1145 medlemmer er en viktig rolle i universitetet som organisasjon.
  3. Jeg liker å stille opp for å bistå enkeltmennesker, og det å få gjøre noe for å fremme likebehandling av ansatte er fint – her er en del å gå på ved UiT.

Hvordan ble du tillitsvalgt?

Jeg har aldri vært lokal tillitsvalgt på fakultetsnivå, men var instituttleder i to perioder frem til 2009. Da startet jeg å delta på de årlige medlemsmøtene på fakultetet, og så ble jeg spurt av valgkomiteen i 2011 om jeg ville være medlem av styret. Siden har det gått slag i slag.

Hvordan markerer du deg på arbeidsplassen for å vise at du er tillitsvalgt?

Jeg mener noe om det meste som rører seg ved UiT. Jeg deltar på møter og seminarer, og skriver gode høringsuttalelser. Jeg bruker kontaktnettverket i hele organisasjonen både formelt og uformelt, og ønsker å bidra til konstruktive løsninger i personalsaker. Jeg synes det er viktig at vi jobber slik av vi opparbeider oss et godt rykte for den jobben vi gjør både blant medlemmer og arbeidsgivere.

Hva er du opptatt av som tillitsvalgt?

Jeg er genuint interessert i universitetspolitikk, arbeidsforhold og arbeidsmiljø. Jeg har mye erfaring med personalsaker, og gjør alt jeg kan for at medlemmer skal få riktig oppfølging. Er også bevisst min rolle i lønnsforhandlinger og konfliktberedskap.

Hvilke personlige egenskaper føler du at du drar nytte av som tillitsvalgt?

Foruten organisasjonserfaringen, engasjerer jeg meg i mennesker, også de med et liv som har «butta» litt imot. Jeg har en djevelsk stayer-evne – tror jeg på en sak, så gir jeg meg aldri. Jeg har også en god dose humor, og bruker gjerne «den gode historien» for å løse opp.

Jeg har 40 års erfaring i lederroller i norsk fotball. Der jeg har hatt en rekke nasjonale verv, vært forbundsstyremedlem i Norges fotballforbund i to perioder, 7 år i styret i Serieforeningen for kvinnefotball og undervist på øverste lederkurs i norsk fotball i over 20 år. Jeg har med andre ord en del forskjellig erfaring jeg drar nytte av i rollen som hovedtillitsvalgt.

OLAF BAY STYRVOLD

Professor i mikrobiologi ved Norges fiskerihøgskole ved UiT Norges arktiske universitet. Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiT.

Hva er den største utfordringen med å være tillitsvalgt på din arbeidsplass?

Det finnes litt for mange eksempler der jeg mener at det er mangel på avtalefestet medbestemmelse – noe som er nedfelt i hovedavtalen om partssamarbeidet. Det har vært prosesser som berører arbeidsforholdet til medlemmene våre ved UiT som har blitt kjørt ensidig av arbeidsgiver. Det er ikke alltid at fagforeningene involveres i prosesser, og jeg synes det er viktig at vi er med tidlig og påvirker det vi kan. Medbestemmelsene kunne vært bedre i en del sammenhenger.

Hvordan har det vært å være tillitsvalgt under en pandemi?

Det har gått helt greit, men nå synes jeg at det begynner å bli vel mye digitalt. Jeg savner virkelig fysiske møter og jobbreiser. Siden tidlig 90-tall har jeg reist mye til Oslo – opptil 25 ganger enkelte år. Det er godt med litt luft under vingene. Jeg kjenner det nå etter 10 måneder uten et eneste fysisk møte med andre universiteter.

Har du en dag eller situasjon som tillitsvalgt du ikke kommer til å glemme?

Ja, Sankthansaften 2016. Den dagen tilbrakte jeg i Oslo tinghus i en sak for et medlem – en professor som hadde rettsmekling. Han hadde overlevd to oppsigelsessaker på 10 år, som var knyttet til uklarheter til eget konsulentfirma og biarbeid. Han sto imidlertid i fare for å degraderes fra professortittelen sin, noe han ikke godtok. Han tok egen juridisk bistand – etter Forskerforbundet sentralt hadde avslutte sin bistand – og stevnet universitetet. I salen var det representanter fra Kunnskapsdepartementet og Justisdepartementet, og tingrettsdommer Kim Heger ledet meklingen. Over link deltok representanter fra UiT. Saken endte med forlik og en solid seier for oss.

Du får endre én ting i det norske arbeidslivet. Hva velger du?

I arbeidslivet tror jeg at det vi har mest å gå på nå, er å integrere innvandrere bedre. Vi må også få på plass enda bedre oppfølging og tilrettelegging på ulike nivåer for de som trenger det for å kunne stå i arbeidslivet.

Hva håper du å ha oppnådd som tillitsvalgt den dagen du sier fra deg vervet?

At Forskerforbundet har bidratt til at UiT Norges arktiske universitet oppfattes av de ansatte som en god og ryddig arbeidsplass, som samtidig leverer gode resultater på det vi måles på.

Bruk den gode historien du også

Fortellingen er en effektiv formidlingsform: Den vekker oppmerksomhet, skaper forståelse, og gjør det enkelt for mottakeren å huske. Historier fargelegger og forsterker budskapene dine. Eksemplene trumfer fakta.

* Likevel brukes historiefortelling overraskende lite. I stedet bombarderes vi med presentasjoner, planer, grafer, tall og mengder med ord.

* Har du lyst å lære å bruke historien som et retorisk virkemiddel for å overbevise og påvirke?

* Delta på kurset Historiefortelling som kommunikasjonsverktøy.

Les mer om kurset og meld deg på

DU KAN OGSÅ VÆRE INTERESSERT I